Vi har laget en lettfattelig guide som hjelper deg med å forstå endometriose. Vi dykker ned i symptomer som bør tas på alvor, utforsker mulige årsaker og viser hvordan det kan påvirke helsen din.
La oss gå i gang!
Forstå endometriose: En introduksjon
Endometriose er en tilstand der vev som ligner livmorslimhinnen (endometrium) vokser utenfor livmoren.
Det kan resultere i inflammasjon, arrvev og smerte, hovedsakelig rundt bekkenområdet, eggstokkene, blæren og tarmen. Det kan til og med finnes på sjeldne steder som lungene og øvre del av magen (mellomgulvet).
Endometriose kan starte ved første menstruasjon og vare til overgangsalderen.
Hvor mange har endometriose?
Verdens helseorganisasjon estimerer at 10 % av kvinner (omtrent 190 millioner kvinner i fertil alder) har endometriose.1
Vanlige behandlinger
Det finnes ingen kur per i dag.
De vanligste behandlingene er medisinsk (ofte hormonell) eller kirurgisk (kikkhullskirkugi/laparoskopi). Medisinsk behandling følger prinsippet om å redusere inflammasjon, dempe syklusene og hemme virkningen av østrogen. Kirurgisk behandling forsøker enten å fjerne endometriosevevet eller organer.
Det er vanlig å få komplikasjoner etter eller under behandling, og mange opplever at symptomene kommer tilbake. Derfor har endometriose stor påvirkning på livskvaliteten.
Endometriose: De vanligste symptomene du bør kjenne til
Det er mange ulike symptomer på endometriose. De omfatter alt fra smerte under menstruasjon, eggløsning og sex, kraftige blødninger, kroniske bekkensmerter, utmattelse og infertilitet.
Et av de vanligste symptomene på endometriose er smertefull menstruasjon, også kjent som dysmenoré. Dette kan medføre alvorlige kramper i underlivet før og under menstruasjonen. Smerten kan være så intens at den påvirker daglige aktiviteter og livskvalitet. Noen kvinner opplever også kroniske smerter i bekkenbunnen, som kan påvirke deres evne til å utføre daglige oppgaver og delta i fysisk aktivitet.
Noen har alvorlige symptomer mens andre lever uten symptomer. Symptomene har ikke nødvendigvis en sammenheng med hvor alvorlig eller omfattende sykdommen er.
Hvorfor får man endometriose?
Ingen vet sikkert hvorfor noen kvinner får endometriose. Forskning tyder likevel på at flere faktorer spiller inn, slik som genetikk, miljø, endret immunforsvar og endringer i cellevekst.
Det finnes mange teorier, men ingen av teoriene kan helt forklare hvorfor sykdommen oppstår. De vanligste er:
- Retrograd menstruasjon: Retrograd menstruasjonsteori ble utviklet på 1920-tallet. Teorien fastslår at endometriose oppstår fordi menstruasjonsblod flyter «baklengs» opp egglederne og ut i bukhulen. Men denne “baklengs”- menstruasjonen skjer hos 76 %–90 % av kvinner med åpne eggledere, og ikke alle disse kvinnene har endometriose.2
- Genetikk: Endometriose har en tendens til å gå i arv, og forskere har funnet gener som er assosiert med sykdommen. Hvis en kvinnes mor eller søster har endometriose, er det mer sannsynlig at hun også har det. 3
- Metaplasiteorien: Metaplasi er en prosess hvor en celle i kroppen endrer seg til en annen type celle for å tilpasse seg ulike situasjoner. Denne teorien foreslår at enkelte celler (kalt coelomic celler) i kroppen kan endre seg til endometrieceller. Metaplasi kan oppstå som respons på betennelse eller hormonelle faktorer.
- Transportteorien: Det finnes en teori som antyder at cellene eller vevet i endometriose kan transporteres på samme måte som kreftceller gjennom blodbanen og/eller lymfesystemet til andre deler av kroppen. Denne teorien kan forklare hvorfor endometriose av og til blir oppdaget på avsidesliggende steder, som for eksempel i lungene.
- Feil i immunsystemet: En alternativ teori er at alle kvinner har endometriose, men hos de fleste kvinner fungerer immunsystemet slik at det bryter ned den retrograde menstruasjonen på samme måte som det ville gjort med annet fremmed materiale. Tanken er at kvinner med endometriose kan ha en svekket evne til å bryte ned og ødelegge det som har kommet utenfor livmoren. Dette kan skyldes feil i immunsystemet eller store menstruasjonsblødninger gjennom egglederne, som hindrer kroppen i å eliminere det som har kommet på avveie.4
Vær oppmerksom på at dette bare er teorier. Vi trenger rett og slett mer forskning for å forstå hva som gjør at endometriose oppstår og utvikler seg.
Slik påvirker endometriose kroppen og helsen din
Endometriose kan påvirke både fysisk og mental helse. Kronisk smerte og utmattelse kan påvirke daglige aktiviteter, mens infertilitetsproblemer kan føre til vanskelige tanker.
I tillegg kan endometriose påvirke tarm- og blærefunksjonen. Noen kvinner opplever smerte og ubehag under avføring eller vannlating, og noen kan til og med oppleve uregelmessigheter som diaré eller forstoppelse i forbindelse med menstruasjonen.
Endometriose kan også påvirke den generelle helsen din. Kronisk smerte og andre symptomer kan føre til at du ofte er sliten og har lavt energinivå. Dette kan igjen påvirke humøret ditt, søvnkvalitet og hvordan du håndterer daglig stress.
Diagnostisering av endometriose: Hva du kan forvente
Diagnose av endometriose innebærer en grundig sykehistorie, fysisk undersøkelse og noen ganger diagnostiske tester som ultralyd eller MR. I mange tilfeller er en kirurgisk prosedyre kjent som laparoskopi nødvendig for å definitivt diagnostisere endometriose.5
Det første steget er et besøk hos fastlegen. Det er lurt å ta med en oversikt over symptomene dine slik at legen forstår at du trenger en henvisning til spesialist – som regel en gynekolog.
I Ekvi-appen kan du registrere symptomene dine og få en enkel oversikt som du kan ta med til legen.
Behandlingsalternativer for endometriose
Det finnes ingen kur for endometriose, men flere behandlinger kan hjelpe med å håndtere symptomene. Disse inkluderer smertestillende medisiner, hormonbehandling og kirurgiske prosedyrer.
Valget av behandling avhenger av alvorlighetsgraden av symptomene, kvinnens alder og om du planlegger å få barn.
Å leve med endometriose: Tips for å håndtere symptomer
Å leve med endometriose krever en bred tilnærming som ofte omfatter kosthold, trening og stressmestringsteknikker.
Regelmessig fysisk aktivitet og et balansert kosthold kan bidra til å håndtere symptomene. I tillegg kan yoga og meditasjon fungere godt for stressmestring.
Endometriose og din mentale helse
Å leve med en kronisk sykdom som endometriose kan føre til redusert mental helse.
Det er viktig å søke hjelp hvis du kjenner på angst, depresjon eller nedstemthet. Psykoterapi, støttegrupper og enkelte medisiner kan gi lindring og støtte.
Endometriose og fertilitet
Endometriose kan påvirke fertilitet, men det betyr ikke at alle kvinner med endometriose slite med å bli gravide.
Hvis du planlegger å få barn og har endometriose, er det viktig å snakke med helsepersonell om alternativene dine.
Støtte og ressurser for kvinner med endometriose
Det er mange ressurser og støttegrupper tilgjengelig for kvinner med endometriose. Disse fellesskapene kan gi deg mer kunnskap, emosjonell støtte og praktiske råd for å hjelpe deg med å navigere i utfordringene du opplever.
Referanser
- WHO (2023). Endometriosis Fact Sheet
- Sourial, S., Tempest, N., & Hapangama, D. K. (2014). Theories on the pathogenesis of endometriosis. International journal of reproductive medicine, 2014, 179515. https://doi.org/10.1155/2014/179515
- Seli E, Berkkanoglu M, Arici A. Pathogenesis of endometriosis. Obstetrics and Gynecology Clinics of North America. 2003;30(1):41–61. https://doi.org/10.1016/S0889-8545(02)00052-9
- Sikora, J., Mielczarek-Palacz, A., & Kondera-Anasz, Z. (2011). Role of natural killer cell activity in the pathogenesis of endometriosis. Current medicinal chemistry, 18(2), 200–208. https://doi.org/10.2174/092986711794088416
- Legehåndboka (2021). Endometriose. Hentet 18.06.2023.